Encamên lêgerînê
kendal yamaç, yar.
erd/n 1. yamaç 2. uçurum, yalıyar, yar
kendalbûn m uçurum olma durumu
kendal newala kûr; hendef
(navdêr, nêr) kendal: kevirên gir û bilind (bi taybetî yên li ber avekê), cihê bilind yê li ber avê, rizde, nizar, beten, kend, Kendal: navek zelaman e.
Bide ber: kendav.
ji: kend + al.
Bikaranîn: Lêker: kendal bûn, kendal kirin. Navdêr: kendalbûn, kendalkirin Rengdêr: kendalbûyî, kendalkirî.
: kendalî
kendal bûn (lêker)(Binihêre:) kendal
kendal kirin (lêker)(Binihêre:) kendal
kendalbûn (navdêr, mê) (Binihêre:) kendal
kendalbûyî (rengdêr) (Binihêre:) kendal
kendalî (navdêr, mê) rewşa kendalbûnê.
ji: kendal + -î
kendalkirî (rengdêr) ya/yê ku hatiye kendal kirin
kendalkirin (navdêr, mê) (Binihêre:) kendal
kendal f. side, slope, bank
kendal Abhang
Einschnitt
Hang
Klippe
Schlucht
Steilhang
kendal n. zinar, kere, tehran, kendal, sî, kemer, çengel n.
kendal kendal, cihê av yan ax tê de datêt